onsdag 13. oktober 2010

Personkarakteristikk

Han har mørkt brunt/ sort hår som er trukket i en lang sleik fra pannen og bakover, ned til bakerst i nakken, men han har ikke hår på sidene av hodet. Det er barbert bort. Personen har mørke øyenbryn som står til stil med håret, litt stor karakteristisk nese, og store smilehull som gir ham et snilt ansikt. Huden hans er lys brun av natur, så det vises at han ikke er fra Norge. Han er en lang kar, med en kraftig kroppsbygning og brede skuldre. 

Personen er spontan, alltid åpen for noe nytt og når han kommer inn i et rom fyller han hver krink og krok med glede. Ved at han åpner munnen og ler, er det umulig at andre ikke følger trenden. 

Klær og mote er en av hans store lidenskaper, så han takker aldri nei til en bytur med venner. Å kjede seg er det verste han vet, så han prøver alltid å finne på noe. Da er fotball, PlayStation og TV en løsning, men fester og utenlandsturer er det mest ønskede. Å reise til store byer rundt om i verden er noe han aldri kan få nok av, og er det anledning til å shoppe. Ja da kan jeg love deg at han ikke nøler med å komme i gang.

Alt i alt er personen kjempehyggelig og godhjertet. Han gjør ikke en flue for treden, og jeg ser ikke for meg en person som ikke klarer å bli glad i ham. Han er en ekte venn.

søndag 10. oktober 2010

Lekse til 11.10.10

Del 2, oppgave a)
I det Mikal hører rytmer i en eller annen form, begynner det å skje saker og ting. Først og fremst følger han takten med hode, deretter strømmer bevegelsene ned til hendene, og til slutt når de beina. Etter han har fått rytmen inn i kroppen, er det to ting som kan skje. Hvis det han hører er fengende fortsetter han å følge rytmen med "hele" kroppen, men hvis han mener han kan videreutvikle det han hører, gjør han det. Dette gjør han ved enten å lage lyder med munnen, også kalt "beat boxing" eller ved å følger rytmen med føttene og hode, samtidig som han trommer andre rytmer med henden. Når Mikal hører rytmer i form av for eksempel musikk, sprer det seg en varm innvendig følelse til hver krink og krok i hele kroppen. Den gode følelsen gjør at han blir så begeistret og opphengt, at det er vanskelig å få ham til å konsentrere seg om stort annet.

Del 2, oppgave b)
Kaldt vann spruter opp over sidene på de glatte, bergkantene rundt meg. Buskene ser ikke ut til å greie å holde seg opp særlig lengre. De minner meg om bestemor etter hun er kommet hjem fra butikken. Så sliten og skrøpelig at hun bare må legge seg ned og hvile. Himmelen har en ekkel, mørk, gråfarge som får meg til å tenke triste tankerr. I det et kraftig vindkast rikker meg en meter bakover, vender jeg blikket den rasende vannet som kaster seg inn mot meg. Det er nesten som om vinden har fått i oppgave å slenge meg langt vekk fra land, og ned i den kalde, bunnløse sjøen. Jeg hater å bade, ja faktisk er det direkte skummelt. Tanken av å falle ned i det ekkle vannet får meg til å skjelve av angst. Jeg klamrer meg fast til en liten, brun tornebusk. Tornene skjærer seg inn i hendene mine, men jeg tenkker ikke særlig på det. Så lenge busken holder meg trygt på land. Dette er ikke serlig gøy, jeg vil hjem!

onsdag 6. oktober 2010

Øyeblikk 2

Jeg tusler rolig på de små, klumepete gatesteinene langs Thomas Angells gate. Den enorme orange sola er på vei ned bak de Lange, triste byggene foran meg, og en isende kald luft smyger seg inn mellom husene. Det er en sen lørdags ettermidag, ca. klokka seks. Jeg gløtter opp fra min nye, skinnende iPodskjerm, i det jeg skal til å skifte sang. Det er ikke mange som er ute å går i kveld, men jeg legger godt merke til tre unge gutter. De sjangler seg bortover gaten, men i et realitivt raskt tempo. Jeg skrur av musikken for å lytte til hva de sier. Jeg hører ikke særlig mye på grunn av all snøvlingen, men en seting greier jeg å tyde; "fa'an, ska vi ta svartingen?". Jeg kikker litt lengre fram, og ser en kraftig, velltrent norsk soldat i uniform. En av guttene slenger en hånd på hans brede, velltrente skulder og sier "ka fa'an gjør du me norsk unniform din jævla svarting!". Soldaten trekker til seg skuldra i en rask bevegelse, slik at hånden faller av. En av guttene brøler høyt i det han slenger en hånd mot soldatens ansikt. Soldaten blokkerer slaget, og dytter til den ene gutten slik at han faller på ryggen. De to andre er klar til kamp, men soldaten tar beina til fatt og løper av gårde. Guttene er beruset og greier dermed ikke å holde følge.  (ikke ferdig)