Del 2, oppgave a)
I det Mikal hører rytmer i en eller annen form, begynner det å skje saker og ting. Først og fremst følger han takten med hode, deretter strømmer bevegelsene ned til hendene, og til slutt når de beina. Etter han har fått rytmen inn i kroppen, er det to ting som kan skje. Hvis det han hører er fengende fortsetter han å følge rytmen med "hele" kroppen, men hvis han mener han kan videreutvikle det han hører, gjør han det. Dette gjør han ved enten å lage lyder med munnen, også kalt "beat boxing" eller ved å følger rytmen med føttene og hode, samtidig som han trommer andre rytmer med henden. Når Mikal hører rytmer i form av for eksempel musikk, sprer det seg en varm innvendig følelse til hver krink og krok i hele kroppen. Den gode følelsen gjør at han blir så begeistret og opphengt, at det er vanskelig å få ham til å konsentrere seg om stort annet.
Del 2, oppgave b)
Kaldt vann spruter opp over sidene på de glatte, bergkantene rundt meg. Buskene ser ikke ut til å greie å holde seg opp særlig lengre. De minner meg om bestemor etter hun er kommet hjem fra butikken. Så sliten og skrøpelig at hun bare må legge seg ned og hvile. Himmelen har en ekkel, mørk, gråfarge som får meg til å tenke triste tankerr. I det et kraftig vindkast rikker meg en meter bakover, vender jeg blikket den rasende vannet som kaster seg inn mot meg. Det er nesten som om vinden har fått i oppgave å slenge meg langt vekk fra land, og ned i den kalde, bunnløse sjøen. Jeg hater å bade, ja faktisk er det direkte skummelt. Tanken av å falle ned i det ekkle vannet får meg til å skjelve av angst. Jeg klamrer meg fast til en liten, brun tornebusk. Tornene skjærer seg inn i hendene mine, men jeg tenkker ikke særlig på det. Så lenge busken holder meg trygt på land. Dette er ikke serlig gøy, jeg vil hjem!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar