Øyeblikk 2

Jeg tusler rolig på de små, klumepete gatesteinene langs Thomas Angells gate. Den enorme orange sola er på vei ned bak de Lange, triste byggene foran meg, og en isende kald luft smyger seg inn mellom husene. Det er en sen lørdags ettermidag, ca. klokka seks. Jeg gløtter opp fra min nye, skinnende iPodskjerm, i det jeg skal til å skifte sang. Det er ikke mange som er ute å går i kveld, men jeg legger godt merke til tre unge gutter. De sjangler seg bortover gaten, men i et realitivt raskt tempo. Jeg skrur av musikken for å lytte til hva de sier. Jeg hører ikke særlig mye på grunn av all snøvlingen, men en seting greier jeg å tyde; "fa'an, ska vi ta svartingen?". Jeg kikker litt lengre fram, og ser en kraftig, velltrent norsk soldat i uniform. En av guttene slenger en hånd på hans brede, velltrente skulder og sier "ka fa'an gjør du me norsk unniform din jævla svarting!". Soldaten trekker til seg skuldra i en rask bevegelse, slik at hånden faller av. En av guttene brøler høyt i det han slenger en hånd mot soldatens ansikt. Soldaten blokkerer slaget, og dytter til den ene gutten slik at han faller på ryggen. De to andre er klar til kamp, men soldaten tar beina til fatt og løper av gårde. Guttene er beruset og greier dermed ikke å holde følge.  (ikke ferdig)